|
Verdens biologiske mangfold - mangfoldet av levende organismer - er verdifull av økologiske, genetiske, sosiale, økonomiske, vitenskapelige, utdanningsmessige, kulturelle, estetiske og rekreasjonsmessige årsaker.
Mangfoldet er viktig for utviklingen og for å bevare bærekraftige systemer i biosfæren. For å kunne møte den voksende befolkningens behov for mat, helse og andre nødvendigheter, er det viktig å bevare og benytte det biologiske mangfold på en bærekraftig måte.
Det biologiske mangfold er blitt vesentlig redusert på grunn av menneskelige aktiviteter, og det er viktig å foregripe, forhindre og bekjempe årsakene til dette tapet. Vesentlige investeringer er nødvendige for å bevare det biologiske mangfold, men slike investeringer vil gi avkastning i form av et bredt spekter av miljømessige, økonomiske og sosiale goder.
Verden må bevare det biologiske mangfold og bruke det på en bærekraftig og rettferdig måte. Bærekraftig bruk betyr at bruken skjer på en måte og i en grad som ikke medfører en reduksjon i det biologiske mangfold. En slik bruk vil kunne bevare mangfoldets muligheter for å imøtekomme nåværende og framtidige generasjoners behov og ønsker. Bruken omfatter også det genetiske materialet som inneholder arveegenskapene i planter, dyr eller mikroorganismer. Vi må også beskytte økosystemer som fungerer som en enhet av levende og dødt materiale.
Hvert enkelt land har rett til sine biologiske ressurser, men det er også ansvarlige for å bevare sitt eget biologiske mangfold og for å benytte de biologiske ressursene på en bærekraftig måte.
Landene som tiltrer konvensjonen skal:
- Identifisere de komponentene i det biologiske mangfoldet som er viktige for bevaring og bærekraftig bruk, og de skal overvåke aktiviteter som kan ha skadelige virkninger på disse.
- Utforme nasjonale strategier, planer og programmer for å bevare og bruke det biologiske mangfold på en bærekraftig måte.
- Sørge for at bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet er en del av de politiske planleggings- og beslutningsprosessene.
- Benytte media og undervisningsprogrammer slik at folk forstår viktigheten av det biologiske mangfold og behovet for tiltak for å bevare det.
- Vedta lover som beskytter truede arter, opprette vernede områder for å bevare biologisk mangfold og støtte en miljøriktig utvikling i grenseområdene rundt disse arealene.
- Gjenopprette nedbrutte økosystemer og bygge opp igjen bestander av truede arter, hjelpe lokalbefolkningen med å utforme og gjennomføre disse tiltakene.
- Etablere metoder for å kontrollere risiko knyttet til genmodifiserte organismer.
- Gjennomføre miljøkonsekvensvurderinger - med offentlighetens deltagelse - av prosjekter som kan true det biologiske mangfold.
- Forhindre innføring av fremmede arter som truer økosystemer, levesteder eller arter. Kontrollere eller utrydde slike arter hvis de slipper inn.
Mange urbefolkninger og lokale samfunn er svært avhengige av biologiske ressurser. Landene skal benytte disse gruppenes tradisjonelle kunnskap om bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Landene skal bevare lokal og tradisjonell kunnskap, og støtte videre bruk av denne kunnskapen. Dette bør skje i full forståelse med dem som besitter denne kunnskapen, og disse bør tjene på at deres praksis benyttes.
Konvensjonen sier at:
- Landene skal lette adgangen til miljøriktig bruk av genetisk materiale innenfor nasjonale grenser. Adgangen skal tillates med det mål at resultatene av forskning og utvikling, samt det økonomiske utbyttet fra kommersiell og annen bruk av de genetiske ressursene, skal deles på en rettferdig og likeverdig måte.
- Utviklingslandene skal ha tilgang til miljøriktig teknologi som er nødvendig for å bevare og bruke mangfoldet på en bærekraftig måte. Denne tilgangen vil basere seg på rettferdige og gunstige vilkår, og patentrettigheter vil bli anerkjent.
- Utviklingsland må få tilgang til teknologi som nyttigjør seg ressurser som utviklingslandene har skaffet til veie. Utviklingslandene bør også ha en rolle i den bioteknologiske forskningen.
- Utviklingslandene skal motta teknisk og vitenskapelig assistanse, slik at de kan utvikle egne institusjoner og egen ekspertise i bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet.
- Landene skal overveie behovet for en avtale om sikker behandling og bruk av levende organismer som er modifisert av bioteknologi.
- Industrilandene som underskriver konvensjonen, skal stille nye økonomiske midler til rådighet for utviklingslandene for å hjelpe dem med å implementere konvensjonen. Finansieringen vil i begynnelsen håndteres av de tre FN-organisasjoner som jobber med miljø og utvikling.
Konvensjonen trer i kraft når den er ratifisert av 30 land. (Pr. februar 1996 har 140 land ratifisert konvensjonen.)
|