|
10.10.12 SVINEINFLUENSAEN - EN KONKLUSJON Homøopat Øystein Risø Nilsen, Sama Homøopati. “Svineinfluensaepidemien er den mildeste pandemi verden har opplevd. Vaksineringen er en av tiårets største helseskandaler" (Wolfgang Wodarg, leder av Europarådets helsekomite). Klarere kan det vel neppe formuleres. Ser man dette utsagnet i perspektiv til den skremsel helsedirektør Bjørn-Inge Larsen la fram for det norske folk under pressekonferansen 27.april 2009: inntil 1,2 mill. syke, inntil 13000 flere dødsfall enn ved vanlig sesonginfluensa - blir det surrealistisk. Dødsrate: Spanskesyken: ca.2,5% Sesonginfluensa: ca. 0,1 % Svineinfluensa : 0,03% Scenario Helsedirektoratet laget altså et “i verste fall” skrekk/risikoscenario som var en blåkopi av spanskesyken. Spanskesyken kom i kjølvannet av første verdenskrig, og var den utløsende faktor til flere dødsfall enn selve krigen. At spanskesyken fikk slike dimensjoner er ikke vanskelig å forstå når man vet vilken almenntilstand befolkningen i Europa var i etter mange års utmattende krig. Å da bruke spanskesyken som modell for en moderne pandemi i velstående Europa blir derfor like menings- og kunnskapsløst som å hevde at årsaken til at mennesket i dag lever lenger enn før skyldes utviklingen av moderne syntetisk forebygging og behandling; når altoverveiende hovedfaktor nettopp er den enorme utvikling innen sosiale, hygieniske, og ernæringsmessige forhold i det 20. århundre. Men bevares, vi som folk er jo rause, ikke sant? Kjent for å tilgi det offentliges og ekspertveldets feilvurderinger selv om de viser seg å ha store samfunnsmessige eller personlige konsekvenser. Man lever og lærer, tar konsekvensen av, ansvaret for; - og skal rydde opp. Men det som setter anbefalingene i et grelt lys er det faktum at helsedirektoratet visste om...hadde klare indikasjoner på alvorlighetsgraden av “pandemien” allerede sommeren 2009, - flere måneder før massevaksinasjonsprogrammet ble anbefalt iverksatt (oktober 2009). Erfaringer fra Australia i juli-august ga nemlig følgende empiri som ble tatt innover seg i forskningsmiljø i Norge, men av en eller annen grunn (!?) ikke ble tatt inn hos den viktigste aktøren for helseforebyggende tiltak: Dødsrisiko godt under sesonginfluensa. Overveiende mild infeksjon. Fryktscenarier basert på tvilsomme data fremherskende. Advarsel mot å “rutsje” inn i massevaksinasjonsprogrammer. Så til tross for klare empiriske data så velger norske helsemyndigheter å ignorere erfaringene fra Australia - og sammen med Sverige og Finland - starte massevaksinasjon med en dårlig utprøvd vaksine, Pandemrix. En vaksine som er så tvilsom/usikker (tross uttalelser om annet fra ansvarlige norske helsemyndigheter) at produsenten får inn en klausul om ansvarfraskrivelse med hensyn til bivirkninger (!). Hvorfor godtar man dette? Hvorfor ignorerer man her i Norge de erfaringene som var gjort? Danmark var foreksempel like avslappa som imaget tilsier; kun 6% av befolkningen ble vaksinert (Norge 45%, Sverige og Finland 60-75%). Vaksiners virkning Ideen bak vaksinering som metode er å forebygge mot symptomer/sykdommer ved å “lure” kroppen til å produsere antistoffer mot et gitt virus før viruset innhenter deg. Det er svært delte meninger om hvor lurt det er å prøve å lure kroppe til å overvinne en, for de fleste av oss, banal infeksjonssykdom. En prosess som i tillegg spiller en aktiv rolle i å utvikle kroppens immunforsvar. Det enkleste man kan formulere omkring bruken av vaksiner er kanskje følgende: Vi er jammen bra lettlurte vi...vi tror at vi kan lure vår egen kropp! (ref; sekundærvirkninger, spesielt på sikt). Men, borger, om du fortsatt vil stole på de råd som du får fra våre helsemyndigheter, så husk ikke å provosere deg selv eller helsemyndighetene ved å forsøke å søke kunnskap om vaksiner og sykdom som tilstand på egen hånd! Som bivirkning av vaksinen har man i ettertid erkjent utviklingen av narkolepsi - men det skjedde først etter at man tok rapporter og undersøkelser fra Finland på alvor. Her i landet gjorde avdelingsoverlege Steinar Madsen og legemiddelverket som vanlig - ignorerte overtydelige signaler om bivirkninger. I Norge sålangt ca. 50 tilfeller, Sverige over 160, Finland120. I Danmark er det ikke registrert noen tilfeller av narkolepsi. I tillegg kommer “udokumenterte” tilstander som ME, astma, kramper, allergier, aborter og død. Her er det betimelig å minne om langtidsvirkninger ved gjentagne vaksinasjoner; MS, Alzheimers, Parkinsons, samt forskjellige typer nevrologiske syndrom. Norske myndigheter velger altså massevaksinasjon mot bedre vitende. Hvor var det bedre vitende i øyeblikket man tok avgjørelsen? Hvilke andre faktorer har spilt inn? Det er lett å kunne lese inn følgende målforskyving i helsedirektoratets anbefalinger høsten 2009: Fra “Helse til alle” til “Vaksine for alle”. Hva motiverte denne målforskyvingen? Konsekvenser Det er mange her i landet som venter på at våre helsemyndigheter skal opptre redelig og forklare hvorfor de handlet og anbefalte som de gjorde og ta ansvar for alle bivirkninger/skader som er blitt påført vaksinerte (også de “ikke veldokumenterte”). Så: Hvilke konsekvenser har så det mere eller mindre kjente bakteppet fått for de ansvarlige i svinesaken? Det er som vanlig ingen ansvarlige som erkjenner eller vil ta noe... ansvar; man strekker seg til å yttre “det er beklagelig” til de mange som har blitt påført unødig lidelse - før man henviser til pasientskade-erstatningsordningen. En såkalt evaluering av beslutningsprosessen og vaksinasjonsprosedyren ble gjort ved at man bestilte en rapport fra “Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap” - som etterhvert leverer et makkverk med følgende oppsiktsvekkende føringer: -Rapporten er en gjennomgang (men ingen gransking!) “ i dialiog med de involverte aktørene”. -De involverte aktører får påvirke vurderingerne og konlusjonene; noe som gjør at viktige spørsmål ikke blir besvart og at læringsutbyttet med tanke på fremtidige hendelser blir marginalt (vært borti dette før?) og konklusjon: -“DSB har ikke grunnlag for å ta stilling til om rådet om massevaksinering var riktig eller galt, men mener beslutningen fremstår som fullt forståelig ut fra den situasjonen en var i høsten 2009, " Hvor ble lærdommen man kunne trekke fra Australia-erfaringene av? Hvilke konsekvenser har denne skandalen fått?
|
|
HHomøopati (gr. homoios/pathia: lignende/sykdom). - om du ønsker å ta kontroll ved sykdom og over egen kropp.
Homøopati er et fullgodt system for behandling av alle typer lidelser som kan karakteriseres som sykdom, og som ikke bunner i mekaniske eller strukturelle forandringer i kropp eller psyke. Man kan si at homøopati som terapiform er den rake motsetning til den skolemedisinske modell. For en homøopat er ikke sykdom som objektivt fenomen, diagnose, det avgjørende ved valg av behandling, men årsaken til lidelsen, og pasientens subjektive opplevelse av sykdommen - det vesentlige. All sykdom bunner i immunsvikt/mangel på identifikasjon.Fra den enkleste allergi - til revmatisme, fibromyalgi, kreft, aids, osv. Når et symptom/en plage har manifestert seg hos et individ, skyldes det at kroppen eller psyken ikke sjøl klarer av en påkjenning eller konflikt som har oppstått. Immunforsvaret representerer individets personlige egenskaper og motstandskraft over for de påkjenninger det til daglig utsettes for. Av den grunn så vil den beste behandling av en sykdomstilstand alltid ha som utgangspunkt å styrke pasientens egen evne til å opprettholde balanse/likevekt/helse. Dette gjøres best ved å tilføre kroppen det riktige homøopatiske middel, det lignende, det middel som korresponderer med pasientens symptomer, og som kroppen på en måte ber om (likt helbreder likt). En allergi er en tilstand av overømfintlighet og en mild form for immunsvikt. Kreft er vanligvis en tilstand av manglende kontroll og identifikasjon i ett eller flere organsystemer, og dermed en alvorlig immunsvikt. Begge tilstander behandles best ved at kroppen får muligheten til sjøl å overvinne ømfientlighet eller gjenvinne kontroll over sine organsystem, og ikke ved bruk av symptomlindrende (antihistaminer ol.) midler, eller krigførende behandling (cellegifter, strålebehandling), som alle svekker kroppens egen evne til å opprettholde eller gjenvinne kontroll og helse. Kjemisk medisinering og levemåte. Av dette avledes naturlig at en av hovedårsakene til de raskt akselererende tilfeller avdegenererende sykdommer vi opplever i vår tid, åpenbart skyldes utstrakt bruk av medisiner som fjerner (`lindrer`) pasienten fra sine symptomer; vaksiner som med sin tilsynelatende immuniserende evne – korrumperer organismen og ens personlige tiltro til egen helbredende evne, og dermed svekker pasientens muligheter til å hevde/ gjenvinne kontroll over sin egen kropp. Samtidig som det er åpenbart at stadig flere i dag legger grobunn for alvorlige lidelser ved manglende innsikt i kostholdets betydning og uheldig hverdagsorganisering, bidrar sort/hvit tenkningen innen det etablerte helsevesen når det gjelder enkelte drogers virkninger og historie, til å skape en stadig økende angst og større hjelpeløshet hos pasienter og allmennhet. Den optimale behandling under sykdom må være når pasienten sjøl har muligheten til å kontrollere helbredelsesprosessen, og hvor de medisiner/midler som brukes i behandlingen ikke gir bivirkninger (tilleggsykdommer). Den optimale terapeutiske situasjon bør defineres som den hvor mennesket i helbredelsesprosessen, etter å ha gjennomlevd en alvorlig lidelse, og blitt frisk, samtidig er blitt et sterkere og helere individ. Dette er også homøopatiens imperativ. Homøopat Øystein Risø Nilsen |