|
|
|
|
| Nu
hviler
mark og enge Nu hviler mark og enge, nu alle går til senge, nu slumrer by og land; men du, min sjel og tunge, skal nu til avskjed sjunge, hva deres skaper tekkes kan. Se dagen gikk til ende, i himlens sal seg tenne de gyldne stjerner små; som dem skal Gud meg smykke, når han meg vil undrykke, hjem til hans paradis å gå. Som mine trette hender, når dagens gjerning ender, til hvilen gleder seg, så gled deg og mitt hjerte, til etter strid og smerte å vinne fred i himmerik! Av våking, trett av møye, nå lukker seg mitt øye, men over liv og sjel våk du i all din nåde, og vokt dem vel fra våde, du øye over Israel! Å kjære alle vegne, om dere Herren hegne mot fare én og hver; Gud deres slummer lette, med gyldne våpen sette om deres seng sin englehær! O Jesus, du min glede, du dine vinger brede og senke om meg ned! Vil slangen meg omslynge, så la din engel synge: Det barn er gjemt i Herrens fred! T: Paul Gerhardt (1647) M: Gud, etter deg jeg lenges O: Peder Møller (1682) O: Fr. Hammerich (1850) B: Bearbeidet (1889) F: Leif Haugen (2010) |
|