|
|
|
|
|
|
|
|
Nå er vi så møkk lei av av å ha smerter etter hvert eneste måltid vi får i oss!Hva er det egentlig som forekommer kroppen etter at man har operert ut galleblæren? Nå har vi tenkt å finne ut av dette en gang for alle. Uansett hvor, hvordan eller hva, så skal vi finne ut hva som er skjedd med oss. For vi lider fortsatt. Har ikke galleblære, men hva er det da som gjør at vi fortsatt får smerteanfall? Legene forteller oss bare at dette er normalt. Og om det så er normalt, må man få bukt med dette. Vi er langt fra de eneste som har det slik etter en slik operasjon.Hun eldste av oss har nesten sluttet å spise. Da dette startet lå vekten på ca. 73 kg. Veier nå 53 kg, men skulle gjerne veiet 10 kg mer. Nei, dette skal og må vi komme til bunns i.
Eldste opererte ut galleblæren sin for snart 12 år siden. Måtte, ettersom det var dusinvis av små stener i gallebæren, og like mange stener gjennom en veldig betent galle kanal. Nesten annenhver natt bar preg av sterke og smertefulle annfall, som kom uavhengig av hva man hadde spist eller drukket. Hørte alle råd legene kom med, unngå fett og olje, spise sakte, ikke krydder, unngå alkohol osv, men ingenting hjalp. KAK var fortvilet og sliten, og aller mest fortvilet over å se hvor slitsomt det var for den absolutt nærmeste familie, og hva det gjorde med hverdagen og livskvaliteten.
Hadde ikke noe annet valg enn å ringe ambulansetjenesten i Nittedal og spørre om hjelp da anfallene slo til som værst. To til tre ganger i uken måtte noen rundt ringe 113.
En stor takk til de, som kom hver gang vi ringte og ba om hjelp. Uten de, hadde ikke storesøster holdt ut smertene og sittet her i dag. Ettersom denne perioden varte i 4 mnd, med inn og ut av sykehus eller legevakt, sa ambulanse tjenesten stopp, og ba Ahus legge KAK inn.De ville ha hun innlagt frem til en operasjon. Hadde da hatt harde og sterke anfall hyppig, og håpet opeasjonen ville komme kanskje samme kveld, eller dagen derpå. Fikk max dosen av Morphin og Voltaren, men det fjernet fortsatt ikke toppene av smertene. Men kroppen ble lammet av smertestillende, så nå klarte hun ihvertfall og ligge stille. (Under gallesten anfall får man en sterk bevegelses trang). Dog hang smertene igjen, og de forsvant ikke. Dagene gikk og etter syv dager la de hun på bordet. Endelig, nå blir livet smertefritt!!
KAROLINE SKRIVER:Da jeg våknet opp etter operasjonen, var mitt første spørsmål til sykepleieren: - Får jeg aldri vondt pga. gallen mer nå? - Nei, det får du aldri mer, sa hun betryggende til meg, og jeg sovnet deretter igjen. Jeg var innmari sliten nå, både fysisk og psysisk.Etter tre dager ble jeg skrevet ut, og jeg dro hjem helt uviten om hvilken hverdag som nå ville møte meg.
Nå 12 år senere har jeg fortsatt vondt etter hvert eneste måltid. Hvis jeg ikke tar en smertestillende før maten, må jeg sitte veldig nærme ett toalett. Samtidig med anfallene som kommer etter maten, blir en også veldig urolig i magen. Att på til får man sterke kolikk smerter. Hender vi må ringe ambulansen, eller må komme oss til legevakten den dag i dag for å få bukt med smertene. Etter to sprøyter i skinken forsvinner de heldigvis totalt. Men at dette er blitt vår livsstil, og å merke hvor hardt det går utover livet, er veldig tøft å akseptere. For litt over ett år siden ble det desverre minsten sin tur. Hun slet og led, og fikk aldri fred. Anfallene kom like jevnt, nesten hver dag. Inn og ut av lege kontorene, 113 måtte ringes når det ble som værst. Flere måneder gikk, og ettersom Sabine da, som nå, var midt i lærlingtiden sin som frisør, ble dette en veldig belastende tid. Både familien, lærlingstedet og Sabine selv var konstant fortvilet. På slutten av året 2014, ble hun omsider operert på Ullevål Universitetssykehus, og galleblæren ble en historie i hennes liv.
KAROLINE SKRIVER:I sommer ringte fireren meg kl tidlig en morgen, fra parkeringshuset, utenfor jobben sin. Hun gråt og ynket seg veldig, pustet veldig hurtig, og var fortvilet. Ett anfall sto på for fult! Hun hadde sterke smerter, og prøvde å gjemme seg for å se om det kanskje gikk over, men den gang ei...Hun fikk seg hentet etterhvert, og måtte, da hun kom hjem, ringe sin lege og få utskrevet Pinex Forte. Så nå lever vi begge på smertestillende, (u)heldigvis sammen.Derfor må vi nå finne ut hva det er som gjør oss slik. Vi er lei! Dritt lei! Etter litt saumfaring på nettet fant vi dette: Arrdannelser etter operasjon gir smerter!Operasjon kan gi smerter i etterkant på grunn av det vi kaller adheranser (limete/seigt arrvev). Når man ved operasjon kutter i et vev pipler det sårvæske frem, akkurat som når du skrubber deg på et kne. Du har sikkert notert deg hvor seig slik sårvæske kan være etter ganske kort tid. Alt den kommer i kontakt med inne i bukhulen vil den feste seg til. Dersom et slikt kirurgisk snittsted fester seg til f eks et avsnitt av tarmen, eller til galleganger for den saks skyld så vil dette kunne hemme disses bevegelser og dette gir smerter når tarmen eller gallegangen forsøker å øke presset for å få avføring eller galle forbi det lite bevegelige (adhererte) området.
Det er enkelte som går for en ny operasjon i magen for å operere vekk slike adheranser/tilheftinger, men da dette skjer ved å skjære på nytt har man ingen garanti for at det ikke dannes ny(e) adheranser. Ved å skjære bort arrvev kan man være så uheldig å ende opp med flere adheranser enn man hadde i utgangspunktet.
Hvis det står mellom å bli bedre, eller verre enn det er nå, så lar vi være og operere oss. Den sjansen kan vi bare ikke ta. Vi lider nok nå, og med verre smerter enn det er nå, vil det bli vanskelig å fungere i det hele tatt, og livet ville blitt uutholdbart.SAK vurderer seriøst å avslutte frisør utdannelsen sin, og det er helt forferdelig, da det er frisør det er meningen å bli. Stortrives på jobben sin og har dype følelser for bedriften hun er ansatt i.Brenner virkelig for yrket sitt. Men begynner å skjønne at dette vil bli vanskelig desverre :(
Men vi kan jo ikke bare stole blindt på det vi kommer over på nettet, så skal ringe Ahus, og forhøre meg om ett intervju rundt dette. Kan det undersøkes om vi har adheranser? Kan man evt. få noe medisiner som gjør det bedre? Som gjør at vi kan spise mat, uten å få vondt igjen?
I Danmark vet vi de får medisiner de skal ta hver dag etter en slik operasjon. Nei, vi må nok bare få ordnet ett intervju med en som virkelig kan dette.
Skriver så fort vi funnet ut av noe.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
