(Trykk på overskriften for å lese hele innlegget/kommentere)
Da var Nordisk over, og det var også min og juvel's tid sammen på konkurransebanene.
Juvel ble solgt og levert onsdag, og nå er det en ny jente som skal få være verdens heldigste. Det er veldig vondt og vanskelig, for det har jo alltid vært oss- vi har jo lært oss alt vi kan sammen.Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positive tanker, og fokusere på alt det fine vi har fått oppleve sammen- for det er ikke rent lite. Jeg savnet hun allerede før jeg tok hun av hengeren, men, nå er det en ny jentes tur, og jeg håper av hele mitt hjerte at hun kan få like mye gleden av tuven som jeg har hatt. Juvel vil alltid være litt min, og i mine øyne vil hun alltid være en stjerne.
Så Thea, jeg er herved erklært deres største fan :-)
Et av tusen uforglemmelige øyeblikk med verdens beste Juvel
Heldigvis er det ikke bare triste ting har skjedd; jeg har endelig blitt eieren til Bert. Etter å ha hatt han på prøve en god stund er det ingen tvil, vi er hodestups forelsket i han alle sammen. Flottere kar skal du lete lenge etter, han er så snill og go' at det halve kunne vært nok.
Bert heter egentlig Kantje's Umberto, og er en New Forest-hingst på 9 år. Om litt over en uke drar vi med Esben til Kevin Melby i Danmark, hvor vi skal ha treninger i en uke, for så å starte stevne den neste. Blir veldig spennende, og jeg gleder meg masse til å komme i gang med den lille sprettballen min.
Kommentarer
- #1
Nina Håkonsen 10-07-2010 12:07 Gratulerer så mye med en flott hingst!
- #2
Hannah 13-07-2010 21:02 Tusen takk :-)Han er helt super. Vi har veldig lyst til å stille han ut, så det jeg da. Ja, alltid trist å selge/skilles, og ekstra trist med hun. Ikke ofte man får oppleve en ponni som Juvel. Hun har havnet hos familien Winje fra Bærum, og står i Drammen. Veldig søt jente som jeg både tror og håper kan få til masse med Juvel videre.
1Det blir spennende å følge dere i konkurransekarrieren - masse lykke til! Kanskje får vi også se ham til hingstekåring til våren???
Trist å skilles fra Juvel, kan jeg tenke meg, men sånn er dessverre ponnilivet... Hvor har hun havnet?