Om rasen

Rasestandard

 Hvit Gjeterhund - Berger Blanc Suisse - Weisser Schweizer Schäferhund - White Swiss Shepherd
 
Gruppe 1 
FCI-Rasenr. 347
Opprinnelsesland: Sveits

Helhetsinntrykk:
Kraftig, muskuløs, middels stor. Stående ører. Kort eller lang
pels, alltid med underull. Rektangulær, middels grov
benstamme. Inntrykket er elegant med harmoniske linjer.

Viktige proporsjoner:
Middels rektangulær. Mankehøyde:kroppslengde = 10:12.
Snutepartiet litt lengre enn skallelengden.
 
Adferd/Temperament:
Livlig og balansert, liker å være i aktivitet, oppmerksom med god læreevne.Vennlig og omtenksom, sosial, sterkt knyttet til sin eier. Aldri redd eller aggressiv uten provokasjon. En glad og lettlært brukshund som kan læres det meste. Dens sosiale karakter gjør at den kan tilpasse seg de fleste situasjoner.
 
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: 
Hannhunder: 58-66 cm
Tisper: 53-61 cm
 
Vekt: 
Hannhunder: ca. 30-40 kg
Tisper: ca. 25-35 kg
  
 
Litt om historien...
 
Opprinnelsen av alle gjeterhund raser er gjeterens arbeidende hunder. Disse hundene var ofte hvite, for å kunne skille dem bedre ifra rovdyrene, særlig i mørket.
 
Rundt 1880 eide Baron von Knigge en hvit Schäferhund (gjeterhund), Greif. En av Greif`s sønner - Horand von Grafrath - ble tatt opp i stamboken for den tyske Schäferhunden. Både Horand og hans kullbror ble populære avlshunder, og etter dem to ble det født en del hvite Schäfere, som også ble tatt opp i den tyske Schäferhundens stambok. 
 
I 1933 ble dog den hvite fargen strøket ut av standarden til Schäferen, og avkom med denne fargen ble ikke lenger stambokført. Dette per grunn av at den hvite fargen ble gjort ansvarlig for alle forekommende sykdommer hos den tyske Schäferhunden, bla HD og AD, blind- og døvhet, såvel som ufruktbarhet og svake valper. Etter det ble den hvite Schäferen et sjeldend syn i Europa. 
 
Noen individer ble imidlertid eksportert til både USA og Canada, hvor det ble dannet en avlsstamme. Alle våres Hvite Gjeterhunder går dermed tilbake til disse hundene. 
 
I 1970 ble "Lobo" - en hvit Gjeterhund - importert til Sveits, og det fulgte flere hvite etter. Så kom den hvite Gjeterhunden til Europa igjen... Siden 1991 ble de hvite Gjeterhundene registrert som en ny rase innenfor den sveitske kennel klubben og rasen ble mer og mer populær, særlig i Sveits, Frankrike, Østerrike, Holland og Sverige. 
 
2001 søkte den sveitske kennel klubben om registrering av rasen i FCI. Sveits ble dermed oppnevnt til hjemlandet til rasen. Den 01. Januar 2003 ble rasen foreløpig opptatt av FCI, og siden den 04. Juli 2011 er rasen full godkjent.
 
I USA og likeså i England blir rasen fortsatt registrert som "White German Sheperd", og gjelder ikke som en egen rase. I disse land er det også lovlig å krysse fargede hunder med hvite.
 
 
Hvorfor en Hvit Gjeterhund?!
 
Hvite Gjeterhunder er supre allroundere, som er med på alt. Den er både elegant og kraftig bygd, og klarer utmerket å løpe ved siden av sykkel, hest, atv, scooter eller ski, den egner seg såvel til gjeting av sau, ku osv som til Agility, lydighet, førerhund eller redningshund. En Hvit Gjeterhund ønsker å være del av familien, og gjør alt for sine mennesker.
 
Videre har rasen en forkjærlighet for barn, og er utmerkete kompiser. Det faller helt naturlig for dem å "passe" på "sine" barn. Hvite Gjeterhunder går som regel godt overens både med andre hunder, katter og all slags dyr generelt. I huset er dem rolig og oppfører seg som en "skygge", dem følger yndlingsmennesket sitt stort sett overalt. 
 
De Hvite er utrolig lærenem og elsker å lære nye trikks eller kommandoer. Dem har en rask oppfattelsesevne og husker godt. 
 
En "drømmehund" altså!? Om den får den stimuli og aktiviteten den trenger : JA. Men også en hvit Gjeterhund kan komme på mye tull om den ikke blir aktivisert. Den trenger både physisk og psykisk stimuli, og især kontakt til menneskene sine. Det er viktig å sosialisere hunden fra starten av, og å ta hensyn til de "sensible phasene" i oppveksten. 
 
Men om du er villig til å slippe en Hvit Gjeterhund inn i din familie, og er klar over dens behov, så får du den beste vennen du kan tenke deg, lojal, kjærlig, oppmerksom, morsom og ikke minst smellvakker. En som elsker deg betingelsesløs og fulger deg hvor du enn går...og det sies at Hvite Gjeterhunder er som sjokolade, har du først smakt en bit, vil du ha "mer".
 
 
Hvit - hvitere - Hvit Gjeterhund!?
 
Som det går ut fra rasens navn, skal en Hvit Gjeterhund være hvit. Men i våres forestillinger og ønsker om perfektionisme, ønsker vi oss gjerne en snøhvit hund. 
 
Om vi ser på forskjellige Hvite Gjeterhunder, så er noen langt ifra å være snøhvit, og gamle linjer fra Sverige og England bærer ofte en mer viltfarged pels. Mangen hunder viser beige/rød farge ved ørene og halespissen, og noen har også en "farged" stripe fra hodet til halen. Hunden bryr seg svært lite om det og lever sitt glade liv med eller uten, mens vi mennesker ofte diskuterer hvordan vi får til en snøhvit pels hos hunden vår. 
 
Om du har en Hvit Gjeterhund som er noe mer "farged", lønner det seg å se på hundens forfedre. Oftest ligger dette i genene, og da kan en gjøre som en vil, fargen forsvinner ikke. 
Det er ellers mangen meninger om hvordan man kan få fargen til å forsvinne, og det blir gitt anbefalinger om fôrtilskudd, fôrbytte og å utela alt fra Beta-Karotin til Kopper. Om du har en hund som takler et fôrbytte, står det ingenting imot å prøve et nytt fôr for å se om fargen forsvinner. Men for å gjøre det enda vanskeligere, så KAN også vann utløse en farging av pelsen...
Forskninger viser at kunstige tilsetningsstoffer (her kunstig Beta-Karotin og kunstig Vitamin A, for mye Kopper) kan utløse en farging av pelsen og i høye doser til og med være kreftfremkallende. Om vi ser etter et fôr som er fri for samtlige kunstige tilsetningsstoffer, gagner dette alltid hunden. 
Hormoner kan også være den "skyldige" og tisper kan få litt mer farged pels rett før løpetiden. Unghunder under tannskift er likeså noe utsatt for å få en fargestripe på ryggen...og hannhunder er mangen gang noe mørkere om vinteren enn om sommeren.
 
Videre står det i rasestandarden, at nese, leppene og øyne skal være mørkest mulig og poter og klør skal være helst svart. Selv om noen valper har svarte klør, har dog dem allerfleste Hvite Gjeterhunder hvite eller beige klør. Noen hunder får innen dem første leveår en leverfarget eller til og med rosa nese om vinteren. Dette kalles for "vinternese", og oppstår fordi det blir rett og slett dannet for lite melanolin pga kulden. Den blir ikke straffet i utstillingssammenheng. En vinternese er genetisk, og man kan gjøre svært lite med det. Men også her er det bare vårt menneskelige øye som lar seg forstyrre. 
 
Vårt Rase er fortsatt ung og under utvikkling, og derfor skulle en prioritære på en bredest mulig genpool og helse, istedenfor en perfekt hvit pels eller perfekt pigment...
  
 
 
 
 
 
Kennel Blaidd Gwyn - Hvit Gjeterhund - Berger Blanc Suisse