Selv om den Hvite Gjeterhunden har samme opphav som den tyske Schæferen, så har den Hvite aldri gått gjennom de samme kroppsmessige forandringene som Schæferen. En Hvit Gjeterhund skal ha en rett rygg. Så selv om det er store hunder, er HD (Hofteleddsdysplasie) statistikken ganske så bra. For å holde denne statistikken bra, burde det kun avles med hunder som er røntget FRI for HD og AD (Albuedysplasie), altså HD A eller B og AD A (0/0). Allerede hunder med HD og/eller AD C (mild hofte-/albueleddsdysplasie) burde ikke anvendes i avlen, selv om denne diagnosen ikke har noe å si for hundens livskvalitet.
Videre kan en Hvit Gjeterhund - som noen andre gjeterhundraser - bære en genfeil, som blir kalt MDR 1 (Multiple Drug Resistance). Hunder som blir testet med MDR 1 -/- takler ikke en rekke medikamenter, og kan faktisk dø av dem skulle dem få dem. Derfor er det ganske viktig at hundene blir testet på denne genfeilen dvs at en er kjent med statusen.
Også DM (Degenerative Myelopathie) finnes i rasen, dog også her kan - og skal - hundens status fastsettes før den brukes i avl.
Degenerativ myelopati er en neurologisk sykdom som ødelegger ryggmargen og gir tegn til neurologiske symptomer som vansker til å koordinere bevegelser i bakbena, svakhet i bakbena og følelsestap. Symptomene er slitsom men ikke forbunden med smerter. De fleste hunder som utvikkler sykdommen er eldre enn 8 år. For nåvarende tidspunkt finnes det ingen behandling eller medisin. Den kliniske diagnosen stilles gjennom att veterinæren gjør undersøkelser for å utelukke andre årsaker til symptomene. Eneste mulighet å sikkert vite er å undersøke ryggmargen etter døden og se etter sykdomsspecifikke forandringer.
Tidligere studier har vist at degenerative myelopati er mer vanlig hos visse raser som tyder på att genetikken spiller en rolle. Man har funnet ett markørgen som alltids bærer en feil om hunden blir syk av DM. Det er mulig å genteste hunden sin på dette markørgen, hvor det finnes tre genstatus, DM N/N (fri), DM N/DM (frisk bærer) og DM DM/DM (hunden har sjanse for å bli syk).
Noen få hunder blir født med en såkalt ME (Megaesophagus - Spiserørsutvidelse), som går ut på at musklene rundt spiserøret ikke er fullt utvikklet. Hundene med denne diagnosen kan rett etter grad feks ikke holde maten sin, og kaster opp rett etter dem har spist. Ved en lett grad oppdager eieren mest ingenting.
Også hjertefeil forekommer i rasen, noe som vi måtte erfare selv med en av våres hunder. I utlandet er det mangen som undersøker sine avlsdyr på hjertefeil, for å kunne utelukke å avle med syke individer.
Døvhet - selv om døvhet ofte blir knyttet til den hvite fargen, ser det ikke sånn ut at den Hvite Gjeterhunden har noe problem med døvhet. I noen land er audiometrietester obligatorisk, og det er svært, svært sjelden at en hund blir diagnostisert med en ensidig døvhet, enda sjeldnere med total døvhet.
Men sett som et stort bilde, er den Hvite Gjeterhunden en frisk og robust rase, som kan bli opp til 12-14 år gammel, og som beholder sin agilitet og lekenhet selv i høyere alder.
